Livrett!

Åh, i dag ble jeg jammen glad da matmor kom for å stelle meg! GJETT hva hun hadde med! Livretten min - rekeskall! :) Mmmm, åh, det er så godt altså! Gomle, slafse, gomle. Familien min hadde spist reker til middag i dag, og da faller det jo litt på meg også. Nå tenker jeg at det skal bli godt og varmt inni meg altså! Bare et par dager nå, så er jeg nok mitt gode gamle jeg igjen. :) Jeg er på 17-18 grader nå, så jeg er fortsatt for kald, men rekeskall er det aller beste for å sette rakettfart i en kompost! Men det gjelder å huske nok strø, for ellers kan det hende naboene klager, hehe. Matmor pleier å ta like mye strø som rekeskall. Og da lukter det omtrent ingen ting dagen etter når hun kommer for å røre. Magisk, ikke sant? :)

Det hjelper

+17 grader nå på morgenkvisten (06:30) , joho! Matmor ga meg en ny varmeflaske. Godt at det ikke er så kaldt ute, så er det lettere å våkne av dvalen.

Gjenopplivingsforsøk

Brrr.... Ja nå er jeg jammen kald, nå! Så kald har jeg ikke vært før i hele mitt liv! Det er første gang det har skjedd - jeg har frosset. :( Det er fordi matmor ikke har hatt anledning til å mate meg på over tre uker! Sist jeg fikk mat var fredag morgen for 3 uker og 2 dager siden. Det er lenge det, uten mat, for en stakkars kompostdunk i kulda. Det har vært nede i -27,6 grader ute, så det er jo ikke så rart at jeg har frosset da. Men det har ikke vært så kaldt hele tida, det har vært perioder med mildvær også, faktisk varmegrader (oppe i +3,3 grader ute).

I dag da matmor kom for å stelle meg for første gang på lenge så måtte hun først måke snø både oppå meg og rundt meg. Begge lokkene hadde frosset fast, matmor måtte rive løs først topplokket og deretter innerlokket. Det hadde masse rim på undersiden. Termometeret var også frosset fast. Nåla på termometeret stod rett ned, det er det kaldeste det kan måle. Men det står ikke tall så langt nede på skalaen, så hvor kaldt det faktisk var er vi ikke sikre på. Bare at det var minus.

Så matmor gjentok omtrent den samme prosessen som da jeg ble startet for såvidt over et år siden. Men nå var det bare -3 grader ute, og ikke -20, så jeg håper at det blir liv i meg ganske fort nå. Det er jo masse gammel kompost oppi meg også, som forhåpentligvis er full av mikroorganismer som bare sover litt i kulda.

Det første matmor gjorde var å helle en bøtte med varmt vann over kompostmassen. Da løsnet det øverste laget, og matmor kunne røre med greipet. Faktisk så var massen under det øverste laget ikke én frossen klump, men rørbart. Om det var fordi det ikke var så vått der eller om det faktisk ikke hadde frosset enda midt inni, det vet vi jo ikke. Matmor kjente med fingeren, og det var ikke iskaldt, men det var nok mest fordi hun nettopp hadde tømt over varmt vann. Jeg fikk ei bøtte varmtvann til langs kantene, for der var det frosset også langt nedi. Godt jeg er laget slik at overskuddsvann renner ut, ellers hadde det nok blitt altfor vått oppi meg nå!

Så fikk jeg mat, varmt sukkervann og strø som matmor blandet i midten. Blant annet et halvstekt brød som hadde gått ut på dato. Og sammen med mat og strø grov matmor ned to flasker på 1,5 liter hver med varmt vann oppi. Ikke kokende vann, for det tåler ikke plastflaskene, men en blanding av varmtvann fra springen og kokende vann. Det kjølnet nok en del fra matmor helte det på flasker og til hun var klar til å grave ned, så det er ikke sikkert det er sååå varmt lenger. Men siden det ikke er så kaldt ute og det til og med er meldt pluss midt på dagen i morgen, så håper jeg at det skal gå bra.

Matmor helte strø på toppen, satte oppi termometeret igjen og la på begge lokkene. Så nå håper jeg at jeg er i litt bedre form i morgen, og at jeg klarer å holde meg i live selv snart. Kanskje dette er som å ligge i respirator, når jeg blir holdt kunstig i live med varmeflasker? :)

Gleder meg til våren i alle fall, da blir det lettere for meg å holde temperaturen oppe. Det er snart mars, da begynner det å hjelpe!

Før matmor måkte:

Jeg er frossen og kald:

Nåla på termometeret peker rett ned, så kald er jeg:
Matmor har gitt meg mat, varmt sukkervann, strø og varmeflasker. Nå damper det, men det skyldes så klart det varme vannet:

Litt strø på toppen og termometeret på igjen:

Nåla har beveget seg såvidt, på grunn av det varme vannet:

Ett år!

I dag har jeg bursdag, hurra! Tenk at matmor har hatt meg i ett år allerede, da! :) Faktisk har hun hatt meg lenger, men det er nøyaktig ett år siden hun gav meg liv. Og siden det har jeg levd, mer eller mindre... Mest mer, men det har vært noen perioder med lite liv. Først og fremst når matmor har vært borte i lengre perioder, sånn som i ferier og sånt. Bortsett fra det så har det vært noen perioder hvor jeg har vært litt kald, men ikke helt livløs. Det var en gang da matmor var syk og en periode hvor hun var veldig på farten og verken hadde tid til meg eller spiste middag hjemme. Men selv om jeg ble kald så ble jeg ikke helt død, så det gikk greit å få opp temperaturen igjen. Litt reker eller sukkervann, og så vente et par dager, så går det så fint så!

Jeg har hatt flere flueinfeksjoner dette året. Matmor er ikke glad for det. De er så vanskelig å bli kvitt. Det hjelper visst ikke å få opp temperaturen i kompostmassen, for flueegga legger seg bare i kantene og i luftrommet over kompostmassen isteden. Det hjelper ikke så mye å ta eggene når de er ferske heller, for det blir bare nye. Men etter ganske mange dager med kokende vann på eggene så blir de borte til slutt, da.

Men alt i alt så har det gått ganske greit med meg dette året. Matmor leste jo så mye på forhånd, og det var jo stort sett bare å følge boka. Det hørtes jo så vanskelig ut i boka, men man har ganske så mye slingringsmonn, så matmor syntes det var veldig lett. Det eneste som var vanskelig var det med fluene, og så var det jo litt vanskelig å få tømt meg midt på vinteren, men matmor fikk ordna med det også! En tabbe hun gjorde var å lage ettermodningsbingen rett under garasjetaket, for det har nemlig rast fra det og begravet hele bingen med masse masse snø, så det kommer vel til å være en av de siste flekkene på tomta som blir snøfrie... smart!